I Sør Afrika ble cannabis (som mange svarte Sør Afrikanere så på som sin hellige plante) gjort ulovlig i 1911, som ledd i undertrykkelsen av svarte, og Sør Afrika påvirket samme år lovgivere i sørstatene i USA til å gjøre det samme. På samme tid var mange Amerikanske/Afrikanske "business headquarters" samlet i New Orleans.

Selv om hvite hadde sine lokale "hasjstuer" for hvite, hvor de kunne sitte og røyke hasj på vannpipe, og George Washington og Thomas Jefferson, som begge dyrket hamp, visstnok røkte sin litt spesielle hjemmelagede tobakk (ingen av dem likte vanlig tobakk), så var de første nedtegnelsene om røyking av marihuana (tørkede blader og blomstertopper) i USA, av meksikanere i Brownsville i Texas i 1903, og så av svarte i Storeyville ved New Orleans i 1909 (Storeyville blir sett på som jazzmusikkens fødested, og var fylt med kabaretter, musikk, bordeller etc. som andre "red light" distrikter).

Meksikanske arbeidere tok med seg sine røykevaner over grensen til Texas, og røyking av marihuana spredte seg i de lavere klasser, blant meksikanere, afrikanske amerikanere, spesielt blant jazzmusikere, og blant hvite i "underverdenen".

Datidens raseskillelover omfattet forbud, som for eksempel mot å se en hvit mann i øynene i mer en tre sekunder, trå på en hvit manns skygge, le av en hvit, å ikke gå over til andre siden av veien med en gang man ble bedt om det, etc. For slik "kriminalitet" måtte hundretusener av negre og meksikanere tilbringe alt fra 10 dager til 10 år i fengsel, og mange ble også lynsjet i hjel.

Hvite rasister mente at marihuana førte til slik "kriminalitet og uforskammet oppførsel", som for eksempel ved og føre til at svarte lo når de ble bedt om å gå over til andre siden av veien, etc., og meksikanere "høye" på marihuana, forlangte human behandling, og spurte om deres barn kunne få utdannelse mens de selv jobbet på sukkerplantasjene, og kom også med andre "uforskammede" krav.

I den rasistiske pressen, med aviskongen William Randolph Hearsts aviser i spissen, gikk skrekkpropagandaen om "the killer weed". Marihuana ble beskrevet som et sterkt avhengighetsskapende stoff, som brøt ned moralen, førte til kriminalitet, galskap, vold og mord. Folk ble beskrevet som ville og gale voldelige beist under påvirkning av marihuana, og enhver forbrytelse ble tillagt bruk av denne planten. Og denne "forferdelige sataniske" musikken jazz og swing, som var svært populær (noe som bekymret hvite rasister), ble også beskrevet som et resultat etter bruk av marihuana.

I 1916 kunngjorde landbruksdepartementet i USA, igjennom Bulletin 404 trykket på hampepapir, at maskiner til å skille fibrene fra resten av plantemassen, som ville gjøre plantemassen tilgjengelig for produksjon av papir, samt innhøstningsmaskiner nå ble utviklet og hele tiden forbedret. Og at så snart disse maskinene ble tilgjengelige, ville det ikke lenger være nødvendig å hogge ned skog for å lage papir. Og allerede i 1917, etter og ha jobbet på den i 18 år, og brukt 400.000 dollar , hadde idealisten George Schlichten, som mente det var kriminelt og hogge ned skog for papir, og ønsket og stoppe dette, en slik maskin ferdig. Men dessverre var det uheldige omstendigheter som gjorde at slike maskiner likevel ikke ble tatt i bruk før på 30-tallet.

Over en 20-års periode, ville et areal med cannabis hamp produsert over fire ganger så mye masse til papir som et like stort areal med trær, og hamppapiret av mye bedre kvalitet, ville kostet under halvparten så mye som papir av tremasse.

Rasisten og mesterpropagandisten William Randolph Hearst*, som eide store tømmerarealer og også papirindustri og aviser, ville mistet billioner av dollar, og kanskje gå konkurs hvis billig hampepapir av høy kvalitet fikk komme på markedet og konkurrere med hans eget papir av lav kvalitet, og med ham alle andre store selskaper som eide tømmerarealer og også, papirindustri og aviser.

Hearst hadde mistet prima tømmerarealer i Mexico, etter at Pancho Villa (legendarisk mexikansk opprører), og hans mexikanske opprørshær, kjent for å røyke marihuana, annekterte området, og overlot det til bøndene.

Hearst portretterte siden mexikanere som late, degenererte, og voldelige, marihuanarøkende jobbstjelere.

Det var Hearst som introduserte ordet marihuana til det amerikanske språket. I stedet for å bruke navnet cannabis, brukte han et slangord fra Sonora i Mexico "marihuana" for at folk ikke skulle skjønne at det var den kjente medisin- og fiberplanten cannabis, han omtalte i sine vanvittige skrekkhistorier.

Lokale by og stats marihuana-forbudslover, ble etter hvert vedtatt, og innen 1930, hadde 16 stater forbudslover mot marihuana.

I Colorado følte lovgiverne at eneste måten å hindre et forestående raseblodbad, og styrtningen av deres institusjoner, lover og holdninger på, var å gjøre marihuana ulovlig. Og da de gjorde marihuana ulovlig, siterte de overdrivelser fra Pancho Villas opprørshær, som jo var kjent for å røyke marihuana.

Da Rudolph Diesel i 1896 oppfant sin berømte motor, antok han at den ville drives av flere typer drivstoff, spesielt drivstoff framstilt fra planter som cannabis hamp, som var av bedre kvalitet en petroleumsprodukter.

Da petroleum først kom på markedet, ble det i begynnelsen, ikke godt mottatt, på grunn av sin skitne karakter, og dårlige kvalitet i forhold til drivstoff fremstilt av planter. Men gjennom aggressiv markedsføring, og høy skattlegging av, og til slutt forbudet mot det ellers svært billige "alkoholdrivstoffet" ethanol (igjennom alkoholforbudet fra 1920 til 1933), sikret petroleumsindustrien seg kontroll over hele det nye markedet av drivstoff til den voksende bilindustrien.

På 1920-tallet utviklet og patenterte USAs største våpenprodusent, kjemigiganten DuPont forskjellige typer drivstoff av petroleum utallige plastprodukter fra olje og kull, samt nye giftige sulfat/sulfitt prosesser til produksjon av papir fra tremasse.

På samme tid utviklet andre selskaper syntetiske produkter fra fornybare kilder, spesielt cannabis hamp. Ford og andre selskaper hadde allerede lovet å lage alle produkter som da ble laget av petroleum, i stedet av cannabis.

Henry Ford lagde også en bil med et biologisk nedbrytbart plastkarosseri, hovedsakelig bestående av cannabis hamp, men også noe hvetestrå og agave. Dette karosseriet tålte et slag 10 ganger sterkere enn et karosseri av stål, uten at det ble bulk. Og det var selvfølgelig meningen at bilen skulle gå på cannabis.

DuPonts største finansielle støtter var en av Amerikas rikeste menn og grunnlegger av Gulf Oil Corporation, Andrew Mellon fra Mellon banken i Pittsburgh (de Forente Staters daværende sjette største bank).

Til tross for gjentatte skandaler var Mellon sittende finansminister i 20 år inntil 1932, han presset bl.a. lover igjennom Kongressen som ga skattelette til oljeselskaper.

Disse finans- og industrigigantene visste selvfølgelig meget godt at cannabis hamp var den beste kilden til produksjon av alt fra papir og plast til drivstoff og sprengstoff, og at teknologien man trengte for å kunne begynne å utnytte hampens fulle potensiale, snart ville bli tilgjengelig. Og i 1931, i sin rolle som finansminister under Hoover, utpekte Mellon sin nevø, Harry J. Anslinger (en av lederne for håndhevelsen av alkohol forbudet), til sjef for det nylig reorganiserte Federal Bureau of Narcotics (FBN), forløperen til Drug Enforcement Agency (DEA).

Anslingers FBN kjørte så etterhvert i gang med en skrekkampanje, en såkalt "informativ kampanje" om marihuana, hvor de portretterte marihuana som et "drapsnarkotikum". På FBNs plakater og annonser i blader, kunne man for eksempel lese følgende: "Et kraftig narkotikum som fører til mord, galskap og død", "Marihuana ungdomsdreperen", "røyken fra helvete", "Marihuana, ugresset med røtter i helvete" eller "Marihuana galskap. Døds-narkotikumet", ofte med bilder av sprøyter (hvilket ikke har noe med marihuana å gjøre, men som ble brukt for og skape assosiasjoner til, og blande marihuana sammen med sterkt avhengighetsskapende stoffer som heroin), lettkledde damer og djevelskikkelser (like etter at The Marijuana Tax Act trådte i kraft, ble det også laget propagandafilmer som skrekkfilmen "Reefer Madness" [Marihuana Galskap]). Og i 1937, ble cannabis gjort ulovlig i hele USA gjennom The Marijuana Tax Act etter at rasisten Anslinger hadde hevdet overfor kongressen at marihuana var det mest voldsskapende stoff i menneskehetens historie (hadde han tatt en titt i FBIs statistikker, ville han kunnet lese at alkohol, da som nå, var involvert i de fleste drap, og voldelige handlinger). Han hevdet at det var 100.000 marihuana-røykere i USA, at de fleste var negre, meksikanere, filippinere og entertainere, at deres "sataniske" musikk var et resultat etter bruk av marihuana, og at marihuana fikk hvite kvinner til å søke seksuelt samkvem med negre etc. Han hevdet også som et faktum at 50% av all voldelig kriminalitet, ble begått av svarte, meksikanere og andre minoritetsgrupper, og at dette igjen kunne føres direkte tilbake til bruk av marihuana. Han siterte vanvittige propagandahistorier, mange av dem oppspinn fra begynnelse til slutt, fra bl.a. Hearsts aviser (mange som han også selv hadde vært med på å skrive). En av historiene han leste opp, som i motsetning til mange av de andre historiene, var en faktisk hendelse, var om en 21 år gammel gutt fra Florida, som drepte sin mor, far, søster og sine to brødre med øks, hvilket ble framstilt som et eksempel på "marihuanagalskap". Dette til tross for at det ikke var noe som tydet på at han hadde brukt marihuana da han begikk drapene, og han hadde også blitt forsøkt innlagt på asyl av politiet et år før drapene, et halvt år før han for første gang prøvde marihuana. Familien var også kjent for sine mange medlemmer med psykiske problemer. Anslinger hevdet også at det var ett stort problem at dette "farlige stoffet" ble solgt til skoleelever, hvilket "Childrens Bureau" og "Office of Education" (som ville ha visst dette hvis det hadde vært tilfelle) ikke hadde hørt noe om.

Etter at forbudet trådte i kraft, ble ledere for minoritetsgrupper samt jazz- og bluesmusikere raskt angrepet av rasistiske forbudsbyråkrater, som brukte forbudet mot cannabis til å få dem fengslet.

Det var finansdepartementets Herman Oliphant, som i all hemmelighet i 1935, begynte å utarbeide The Marijuana Tax Act, etter at DuPont hadde drevet sin lobbyvirksomhet ovenfor ham, i den hensikt å få gjort cannabis ulovlig, og forsikret ham om at petrokjemiske produkter fra DuPont ville kunne erstatte alle hampprodukter.

I DuPonts årlige rapport for 1937, stod det også følgende: "the future is clouded with uncertainties, not only as to the amount and form of future imposts, but also as to the extent to which the revenue-raising power of government may be converted into an instrument for forcing acceptance of sudden new ideas of industrial and social reorganization".

For å unngå en videre diskusjon i flere instanser, som det ville vært naturlig at drøftet et slikt lovforslag, brakte embetsmennene fra finansdepartementet og Anslinger lovforslaget, forkledd som et skattelovforslag, delvis basert på The Harrison Narcotics Act, og delvis på The Firearms Act, direkte inn for House Ways and Means komiteen med 6 medlemmer, ledet av DuPonts nøkkelallierte Robert Doughton. Hvoretter de unnlot å innkalle "The Public Health Service", siden dets avdeling, Mental Hygiene, hadde motbevist finansdepartementets påstand om at marihuana var avhengighetsskapende flere måneder tidligere.

En av dem som protesterte både mot lovforslaget og måten de gikk fram på, var Dr. William C. Woodward, som representerte American Medical Association (AMA). AMA hadde bare to dager før høringene fått vite at det var cannabis de hadde tenkt til å gjøre ulovlig igjennom The Marijuana Tax Act. De hadde ikke forbundet marihuana med cannabis, siden marihuana da i 20 år var blitt omtalt i pressen som "the killer weed from Mexico". Og dette var grunnen til at AMA, og andre som ville få sitt livsgrunnlag gjort ulovlig, ikke tidligere hadde gått ut mot dette lovforslaget.

Woodward så ikke noe behov for en slik lovgivning, da cannabis ikke var avhengighetsskapende. Han kritiserte også bruken av ordet "marihuana" i stedet for det riktige navnet cannabis, og at lovforslaget var blitt forberedt i hemmelighet i to år uten så mye som en eneste henvendelse til fagfolk i de rette instanser, å påpekte også det faktum at ingen faktiske bevis ble lagt til grunn for lovforslaget, kun skrekkpropaganda hovedsakelig fra pressen. Noe som førte til at House Ways and Means komiteens leder, Robert Doughton, gikk til ett kraftig personlig angrep på Woodward.

Komiteen godkjente så lovforslaget, og sendte det videre til senatets finanskomite, kontrollert av deres allierte Prentiss Brown, som selvfølgelig også godkjente lovforslaget, før det ble sendt videre til kongressen. Og da det ble spørsmål om hva AMA mente om lovforslaget, løy House Ways and Means medlemmet Fred M. Vinson, og sa at AMA støttet lovforslaget fult ut.

På grunn av bruken av navnet marihuana ("the killer weed"), blandet mange marihuana sammen med loco weed, også kalt "devils weed" (Datura), en dødelig giftig og kraftig hallusinogen plante.

Lovforslaget passerte så kongressen i stillhet, uten noe særlig debatt, spørsmål ble kun stilt av fire kongressmedlemmer. Deretter ble lovforslaget signert av presidenten 2 august, og trådte i kraft 1 oktober 1937.

Så da bladene Popular Mechanics, og Mechanical Enginering i februar 1838 kom ut med sine artikler om cannabis, med overskriftene, "New Billion Dollar Crop" og "The Most Profitable and Desireable Crop That Can Be Grown", skrevet før forbudet trådte i kraft, men trykt først i februar 1938, hvor de beskrev den nye maskinen som kunne skille fibrene fra resten av plantemassen, og gjorde rede for hampens potensiale til produksjon av mer enn 25,000 forskjellige produkter, var den gjennoppblomstrende hamp-industrien allerede brått stoppet i sin fødsel, og man var allerede blitt frarøvet muligheten til å bruke denne miljøvennlige kilden til alt fra plast og bensin til klær, papir, medisiner og mat, og tvunget til i stedet å bruke destruktiv og giftig industris skadelige produkter. Den vanvittige krigen mot denne verdens mest nyttige plante var for allvor begynt, mens den forurensende industrien ekspanderte med katastrofale følger for verdens miljø.

Hadde ikke cannabis i 1937 blitt gjort ulovlig igjennom The Marijuana Tax Act, ville store deler av all skog, som siden er hogget ned, fortsatt stått å utfylt sin rolle som jordas lunger.

Da bruk av fornybare kilder som hamp ikke gir svovelutslipp, ville vi i dag ikke hatt det enorme problemet med sur nedbør som skyldes bruk av fossile kilder, og vi ville ikke stått overfor noen menneskeskapt drivhuseffekt, da bruk av for eksempel cannabis til brensel og drivstoff ville vært en balansert syklus, hvor utslippet av CO2 først ville vært "pustet inn" av plantene fra luften og deretter frigjort til luften ved brenning eller bruk av drivstoff, for så og bli "pustet inn" igjen av neste avling, samtidig som stadig mer CO2 ville blitt tilført jorda, ettersom røttene man ikke brukte ville blitt liggende i jorda og råtne. Vi hadde hatt rent vann, jord og luft, og ikke noe problem med voksende søppelberg, da produktene ville vært biologisk nedbrytbare. Og man ville ikke behøvd å sprøyte åkrene med giftige kjemikalier. I USA blir halvparten av alle kjemikalier brukt i landbruket, sprøytet over bomullsåkrene. Cannabis, som ville ha erstattet bomull med produkter av mye bedre kvalitet, behøver ingen sprøyting.

Denne sammensvergelsen mot cannabis, er historiens (så langt vi kjenner den) mest omfattende kriminelle forbrytelse mot hele menneskeheten.

The Marijuana Tax Act var ikke knyttet til vitenskapelig forskning, ingen elementære grunnleggende beviser på marihuanaens virkninger ble presentert, kun rykter og påstander fra FBN og pressen.

Tidligere undersøkelser, som bl.a. Panama Canal Zone Report (1925), hadde allerede rapportert at virkningene av marihuana hadde blitt enormt overdrevet, og at det ikke var noen bevis for at marihuana hadde noen skadelig effekt på brukeren.

Embetsmenn i Virginia, som senere gikk igjennom høringene av The Marijuana Tax Act, beskrev høringene som et studium i uansvarlig likegyldig behandling, og et nærmest komisk eksempel på systemets forfall, og konkluderte med at kongressen var blitt lurt.

The Marijuana Tax Act forbød ikke medisinsk bruk direkte, men som Woodward påpekte, så var den åpenbare hensikten og virkningen av denne loven å pålegge så mange restriksjoner på medisinsk bruk, at slik bruk ville bli hindret, og andre medikamenter bestandig foreskrevet i stedet. Noe flere farmasøytiske selskaper som dermed fikk solgt flere patenterte preparater, var svært fornøyde med. Og Cannabis Indica var snart ikke lenger å finne i U.S. Pharmacopoeia eller "National Formulary" i det hele tatt, etter at Anslinger sørget for å få den fjernet. Og det planten som i the U.S. Pharmacopoeia hadde stått oppført som den beste medisin for mer enn 100 forskjellige sykdommer og lidelser, og som med full trygghet hadde blitt brukt som medisin i Amerika i 100 år.

Etter at New York City "LaGuardia Marijuana Report" (1938-1944) motbeviste alle Anslingers påstander, og rapporterte at marihuana ikke førte til vold, og isteden siterte positive medisinske virkninger av marihuana, gikk Anslinger til ett kraftig offentlig angrep på Major Fiorella LaGuardia, New Yorks Medisinske Akademi, og legene som hadde foretatt forskningen, og forbød så all forskning på marihuana foretatt uten en personlig tillatelse fra ham selv. Deretter presset han AMA til å fordømme forskerne og forskningen de hadde gjort.

I 1939 saksøkte FBN mer en 3.000 AMA leger for å ha skrevet ut medikamenter til hva Anslinger bedømte som ulovlige formål. Dette førte til at AMA sluttet fred med Anslinger om marihuana samme år, dermed ble bare 3 AMA leger i perioden mellom 1939 og 1949, saksøkt for ulovlig utskrivning av noen medisin.

Fra 1948 og til 1950, sluttet Anslinger å mate pressen med at marihuana var voldsskapende, og begynte i stedet å fortelle at marihuana var mye farligere enn han opprinnelig trodde, marihuana fikk folk til å bli så fredelige og pasifistiske at marihuana nå var en del av en kommunistisk sammensvergelse. Kommunistene ville gi marihuana til amerikanske soldater for å ta fra dem lysten til å slåss. Og etter å ha fortalt dette til den sterkt antikommunistiske Kongressen i 1948, stemte Kongressen for å opprettholde forbudet, basert på nøyaktig motsatt grunnlag av hva marihuana ble gjort ulovlig på i 1937.

Under andre verdenskrig, lånte Anslinger ut sitt byrås nøkkelpersoner til å forme Office of Strategic Services (OSS), forløperen til CIA.

Anslinger nektet siden sitt byrå å sende noen representant til sørøst Asia, eller i det hele tatt å ha noen ekspert på Asia, da han var fullt klar over at fransk etterretning og CIA var dypt involvert i narkotikatrafikken der. Han kom i stedet med falske anklager om at det var kommunist Kina, som stod bak flommen av heroin som strømmet inn over USA. Og da Anslinger i 1962 ble avsatt av president John F. Kennedy, etter at han hadde forsøkt å sensurere og stoppe Alfred Lindsmiths bok (The Addict and the Law, Washington Post, 1961), samt truet og plaget hans arbeidsgivere ved Indiana Universitetet, var sørøst Asia blitt en av verdens største opiumsproduserende områder.

John F. Kennedy brukte cannabis regelmessig for å kontrollere sine ryggsmerter, og i følge noen venner, planla han å legalisere cannabis i sin andre periode, en plan brutalt stoppet med drapet på ham i 1963.

Anslinger var også med på CIAs "Mind Control" prosjekter.

Han var ikke bare mannen bak forbudet i USA, men var også i fire tiår en svært aktiv og dominerende figur internasjonalt, og ble først igjennom Folkeforbundet og senere FN (hvor han også brukte argumenter om at cannabis førte til vold og drap) også mannen bak det globale forbudet mot cannabis.

Med Anslinger i rollen som nestformann i FNs narkotikakonvensjon i 1961, ble cannabis tatt med i konvensjonen, hvilket førte til at Norge fikk sin forbudslov.

India (hvor cannabis er blitt brukt tradisjonelt i århundreder) var ett av de landene som i FN gikk i mot ett forbud, men ble ifølge lederen for Indias narkotikaprogram i New Delhi, Luke Samson, lokket og presset av USA og FN til å gjennomføre et forbud, som bl.a. fikk dramatiske følger for mange av de tradisjonelle brukerne av cannabis. India fikk en overgangs periode på 25 år, så inntil 1980-tallet var cannabis fullt lovlig i India, og ble overhodet ikke sett på som noe problem. Men da forbudet trådde i kraft på 1980-tallet, var det ikke lenger så enkelt for dem som brukte cannabis i tråd med tradisjonen å få tak i cannabis, og mange ble i sin søken etter cannabis isteden tilbudt heroin, og prøvde det i stedet. Hvilket resulterte i et økende narkotikaproblem i India.

Etter at millioner av unge amerikanere hadde begynt å røyke marihuana, ble det i 1966 startet forskning for å finne ut av hva slags skader røyking av marihuana kunne føre til. Og snart begynte resultatene fra hundrevis av undersøkelser å berolige bekymrede amerikanere som i ca 50 år var blitt foret med skrekkpropaganda, for i stedet for skadevirkninger, fant man at planten hadde et utrolig medisinsk potensiale, og mer og mer forskning ble startet. Snart hadde en mengde amerikanske forskere positive indikasjoner på at cannabis hjalp mot astma, grønn stær, kvalme fra kjemisk terapi, anoreksia, svulster, og epilepsi, så vell som et generelt antibiotika, og også positive indikasjoner ved parkinsons sykdom, multipel sklerose og muskelsvinn, pluss tusender av positive resultater som burde undersøkes nærmere.

Rapporter om positive effekter og indikasjoner var nesten en ukentlig foreteelse i journaler og den nasjonale presse før 1976. Og i november 1975 var alle Amerikas ledende forskere på cannabis samlet til konferanse på Asilomar konferansesenter, Pasific Grove i California, for å gå igjennom listen av hva de hadde funnet ut fra de tidligste studiene til de siste. Og da seminarene var over, var praktisk talt alle deltagerne (forskerne) enige om at regjeringen, med den store mengden av positive resultater de hadde fra forskningen på cannabis så langt, burde rushe til å investere flere skattepenger i forskning på marihuana. De mente at skattebetalerne burde informeres om at det var enhver legitim grunn på området folkelig helse, for å fortsette stor skala av forskning på cannabis-medisin og terapi. Mange av deltagerne trodde også at cannabis ville være en av verdens største medisiner innen midten av 1980-tallet.

Men i 1976 forbød regjeringen igjen all lovende forskning på cannabisens terapeutiske effekter, etter at farmasøytiske selskaper hadde bedt regjeringen om tillatelse til å finansiere, å dømme 100% av forskningen. De siste 10 årene med forskning, hadde tilkjennegitt et utrolig medisinsk potensiale ved bruk av naturlig cannabis, som nå ble gitt over i korrupte hender som ville skjule denne informasjonen.

De farmasøytiske selskapene ville prøve å komme fram til syntetisk THC, som man ikke ville bli "høy" av (noe som i cannabisens medisinske historie aldri er blitt sett på som noe problem) og som kunne patenteres. Hvis cannabis hadde blitt legalisert, ville de farmasøytiske selskapene tapt svimlende beløp på sine nåværende patenterte, og ofte svært farlige preparater, som cannabis ville ha erstattet. Naturlig rå cannabis, som enhver selv kunne dyrket ville de farmasøytiske selskapene ikke tjent noe på. Så i dag tvinges syke mennesker til å bruke mindre effektive medikamenter, ofte med alvorlige bivirkninger, fordi de ikke får bruke cannabis.

De farmasøytiske selskapene har siden prøvd å komme fram til ett syntetisk THC, men har ikke kommet fram til noe som kan måle seg med naturlig rå cannabis, og det vil de selvfølgelig heller aldri gjøre.

De farmasøytiske selskapene ville også mistet svimlende beløp i den tredje verden, hvor de dumper gamle medikamenter hvor holdbarhetsdatoen er overskredet, og medikamenter som er blitt forbudt i USA og Europa, fordi de er kjent for å føre til kreft, deformerte fostre etc. Og som selges der til intetanende analfabeter.

Etter at Bush forlot CIA i 1977, ble han valgt til direktør av det farmasøytiske selskapet Eli Lilly. Hele Bush familien var store aksjeeiere i Lilly, Abbott, Bristol, Pfizer etc. (store farmasøytiske selskaper).

Bush drev ulovlig lobbyvirksomhet, både utenfor og innenfor administrasjonen som visepresident i 1981, for at de farmasøytiske selskapene skulle få lov til å dumpe flere foreldede og spesielt forbudte farlige medikamenter til uvitende folk i land i den tredje verden, helt til han i 1982 ble bedt om å stoppe sin lobbyvirksomhet på vegne av de farmasøytiske selskapene av selveste de Forente Staters Høyesterett.

Det er disse farmasøytiske selskapene, som sammen med tobakks- og alkoholindustri etc., finansierer alle "anti marihuana" organisasjoner i USA..

I september 1983, sendte Reagan/Bush administrasjonen ut en "føler" til alle universiteter og forskere, samt biblioteker, for å ødelegge alt forskningsmateriale på cannabis fra 1966 til 1976. Men forskere og leger latterliggjorde dette forsøket på sensur uten sidestykke såpass, at planene ble droppet for en tid, men mye materiale har siden forsvunnet.

Etter at Japans invasjon av Fillipinene stoppet USAs tilførsel av manilahamp, fikk de Forente Staters landbruksdepartement, i 1942, laget en film, "Hemp for Victory" som ble vist for bønder for å få dem til å dyrke hamp, som USA trengte til krigen. Selv barn ble oppfordret til og dyrke denne planten som bare få år tidligere hadde blitt forbudt i hele USA som "drapsplanten marihuana", og regjeringen delte ut frø. Men i 1944 var det slutt, USA fikk sine forsyninger fra Europa, og marihuana var igjen en stor "trussel", denne gangen som "kommunistenes middel for å gjøre folk til zombi pasifister".

Da Jack Herer (pioner i arbeidet for å legalisere cannabis, og forfatter av Hemp & the Marijuana Conspiracy: The Emperor Wears No Clothes) og andre cannabisaktivister hadde fått nyss om filmen "Hemp for Victory", og forsøkte å finne den, fikk de hele tiden høre at den ikke fantes i arkivene, og at det derfor aldri var blitt laget noen slik film, for det var ikke mulig at informasjon om en film kunne forsvinne fra alle arkiver. Men da de til slutt ba om å få se på 30-40 år gamle kataloger, fant de til slutt selv originalen i de gamle arkivene, all informasjon om denne filmen var blitt fjernet fra alle nyere arkiver.

Mange kopier av USDAs Bulletin 404 har også forsvunnet