Bruk av cannabis i shivaittisk tradisjon

4. RUSMIDLER I TIDLIG INDISK TRADISJON

Myten om ‘The Churning of the Ocean’ er sentral for en rekke av de nåtidige cannabisbrukende religiøse utøvere. I denne myten hvor devaer og asuraer kjerner havet i søken etter amrit, udødelighetens nektar, opptrer Shiva som ‘giftdrikker’ og får tilnavnet Nilakanth fordi halsen hans blir farget blå av giften han drikker. Shiva som drikker gift, Halahal (Kalakut), er et sentralt tema i senere shivaittisk tradisjon, og er et viktig element innenfor tradisjoner hvor planter benyttes i søken etter ‘udødelighet’. Shiva Nilakanth er giftdrikkeren par excellence og danner mønsteret for ‘giftdrikkerne’ innenfor den shivaittiske tradisjonen. I dette kapitlet presenteres noen historiske elementer og forestillinger som ligger til grunn for bruk av rusmidler blant dagens shivaitter.

4.1. De indiske ‘giftdrikkerne’

Soma i den vediske kulten er velkjent. De fleste som har studert den vediske tradisjonen er enige om at soma er en plantebasert drikk med bevissthetsendrende potensiale, et rusmiddel. Men også andre rusmidler var i bruk i religiøs sammenheng i denne perioden. En omdiskutert hymne i Rigveda (10.136) tyder på at bruk av rusmidler ikke bare var et fenomen innenfor den vediske soma-kulten, men at det også forekom innenfor asketiske tradisjoner i denne samme perioden. Hymnen beskriver hvordan den langhårede asketen deler en drikk med Rudra. Denne asketen, kalt keshin, er ifølge O’Flaherty en tidlig forløper for den upanishadiske yogi, og han «drinks a drug (probably some hallucinogen other than Soma) in the company of Rudra, the master of poison [...]». ⁴⁵ Allerede her kan anes en forbindelse til den senere Shiva som giftdrikker gjennom at Rudra senere inngår i Shiva-figuren. Oversettelsene av denne hymnen er varierende med hensyn til den drikken som keshinen deler med Rudra, og det er omdiskutert hvorvidt man kan anse keshinen for å være en asket. Eliade hevder at keshinen bare vagt kan minne om en yogi og at referansene i hymnen «to the horse of the wind, to the poison that he drinks with Rudra, to the gods whom he incarnates, point rather to a shamanizing technique.» ⁴⁶ O’Flaherty oversetter 10.136.7 som: «The wind has churned it up; Kunamnama prepared it for him. Long-hair drinks from the cup, sharing the drug with Rudra.» ⁴⁷ Om bruken av ordet drug i oversettelsen forklarer hun det med: «Visha, a drug or poison.» ⁴⁸ Hva vish refererer til, hvorvidt det er et rusmiddel, en gift, eller kanskje begge deler, er imidlertid uklart. I Griffiths oversettelse av Rigveda fra 1889 oversetter han vish med water: «Vayu hath churned for him : for him he poundeth, things most hard to bend, When he with long loose locks hath drunk, with Rudra, water from the cup.» ⁴⁹ Werner oversetter vish med poison: «the longhaired one drank the poison with the cup, together with Rudra.» ⁵⁰ Staal hevder at «In later times, the term visham generally means ‘poison’ [...] and Shiva is called Nilakantha (‘blue-throat’) because he drank the poison Halahal or Kalakut,[...]» ⁵¹ Likevel, skriver Staal, betegner muligens vish i Rigveda 10.136.7 både et rusmiddel og en gift: «what in small quantities is a hallucinogenic becomes in large quantities a poison.» ⁵² At et rusmiddel i større mengde kan fungere som gift gjelder blant annet for daturaplanten, en av de rusgivende plantene som forbindes med Shiva.

Oversettelse av vish med drug og poison skyldes muligens at forskere er usikre på den egentlige betydningen av begrepet. Denne usikkerheten kan være forårsaket av måten bruken av rusmidler, medisiner og gift er sammenvevd i deler av indisk mytologi. Dette gjenspeiler den mentaliteten som kommer til uttrykk i de asketiske tradisjonene som utviklet og/eller tok opp i seg ayurvedisk kunnskap. I det ayurvediske system, og ikke minst i den alkymiske Rasayana-tradisjonen, er skillet mellom medisiner, gift og rusmidler vel så ofte et skille i kvantitet som et skille i substans. Den samme planten kan inneha både helbredende, rusgivende og dødelig potensiale ut fra hvilke deler og mengder av planten man benytter.

En slik plante er som nevnt daturaplanten (pigg-eple). Daturaslekten finnes over store deler av kloden, og bruken av planten er utbredt i shamanistiske kulturer. ⁵³ Datura metel er det tidlige henvisninger til både i Kina og India (Sanskrit dhatura). Datura stramonium er utbredt i området fra Nepal og østlige India via Pakistan til Afghanisthan i vest. I indisk religion er planten forbundet med Shiva, og under festivaler som Shivratri er det vanlig å ofre piggepler og blomster fra planten til Shiva. Planten forårsaker kraftige hallusinasjoner ved inntak av små mengder, og sadhuer pleier iblant å blande frø fra planten sammen med cannabis for å få en sterkere rusvirkning. Dødelig dose er ikke så mye større enn berusende dose, så feildosering kan lett få fatale konsekvenser. I tillegg til sin giftige og berusende dose var planten også velkjent som legemiddel: «During the Sanskritic period, Indian medicine valued Datura metel for treating mental disorders, various fevers, tumors, breast inflammations, skin diseases, and diarrhea.» ⁵⁴

Erkjennelsen av at en plantesubstans både kan fungere som medisin, rusmiddel og gift gjør at man også i mytologien finner en sammenveving av de ulike effektene av forskjellige planter. Innenfor tantrisk-/alkymisk-influerte skoler utgjør søkenen etter jivanmukt et forsøk på en transsubstansiering av legemet som bringer sadhaken en tilstand av udødelighet. Innenfor disse tradisjonene inngår en rekke substanser av medisinsk og giftig karakter som en del av deres praksis. Noen av disse substansene assosieres med amrit, udødelighetens nektar, og brukes med målet om ‘udødelighet’ for øye. Blant de sadhuene som benytter cannabis og andre rusmidler refereres det ofte til myten om gudenes og asuraenes kjerning av havet i søken etter amrit.

Både selve søkenen etter udødelighetens nektar og Shiva som drikker giften Halahal eller Kalakut er viktige elementer i yogisk mytologi. Dash henviser til Anandakanda og skriver at «Like many other important medicinal plants used in ayurveda, Cannabis is stated to have taken origin from nectar (amrita) which came out during the churning of the ocean.» ⁵⁵ Om dette verket skriver Dash at

Anandakanda the author of which has remained anonymous was composed in 10th Century A.D. It is written in the form of a dialogue between Bhairava and Bhairavi. It is primarily a book on Iatro-chemistry dealing extensively, among others, with the processing of mercury. In addition the rejuvenating properties of some selected medicinal plants are described in detail and Cannabis is one of them. ⁵⁶

Målet for yogier er total identifikasjon med Shiva; å ‘bli’ Shiva. Og på samme måte som Shiva drikker den dødelige giften Halahal hevdes det også at det finnes yogier som kan nøytralisere enhver gift de inntar, slik at den ikke har noen skadelig virkning på yogien. Brunton beretter om en yogi som deltok i et eksperiment utført i Calcutta, slik det ble fortalt ham av Dr. Bandyopadhya, «House Surgeon to one of the Calcutta hospitals»:

He [Narasingha Swami] was discovered by Dr. Neoghy, who is Professor of Chemistry at the Presidency College of Calcutta University, a month or two before at Madhupore. Dr. Neoghy saw him lick a few drops of poisonous acid, and also stuff glowing charcoal into his mouth and keep it there until it stopped glowing. The doctor’s interest was aroused and the yogi was persuaded to come to Calcutta. The University arranged to have a public demonstration of Narasingha Swami’s powers before an audience composed exclusively of scientists and medical men. I was among those invited to be present. It was held in the Physics Theatre of the Presidency College. We were a fairly critical lot and, as you know, I have given very little thought to matters of religion, Yoga, and suchlike things, because my attention has been centred on professional studies.

“The Yogi stood in the centre of the theatre and he was handed poisons which had been taken from the college laboratory stock. We gave him a bottle of sulphuric acid first. He poured a few drops into his palm and licked them up with his tongue. He was then given strong carbolic acid, and he licked that up too. We tried him with that deadly poison, potassium cyanide, but he swallowed it without turning a hair! The feat was astounding, unbelievable even, yet we had to accept the evidence of our own eyes. He had taken enough potassium cyanide to kill any other man within three minutes at most, yet there he stood smiling and apparently unharmed.

“After that, a thick glass bottle was broken and the pieces were ground down to a powder. Narasingha Swami swallowed the powder, which can slowly kill. Three hours after swallowing this strange meal, one of our Calcutta doctors applied a stomach pump to the Yogi and the contents of his stomach were taken out. The poisons were still there. And on the following day the powdered glass was discoverec in his stool.

“The thoroughness of our test was beyond dispute. The strength of the sulphuric acid was shown by its destructive effect on a copper coin. Among those present at the demonstration was Sir C. V. Raman, the famous scientist and winner of the Nobel prize, who described the performance as a challenge to modern science. When we asked Narasingha Swami how he was able to take such liberties with his body, he told us that immediately on his return home he would go into a Yoga trance and, by an intense concentration of the mind, counteract the deadly effect of the poisons.” ⁵⁷

Denne evnen til å tåle gift er utbredt i mytologien som omgir yogiene. En sadhu i Varanasi fortalte at noen sadhuer lar seg bite av giftige slanger og at giften for dem fungerer som rusmiddel (nasha). Vanlige mennesker ville dø av dette, sier han, men den mahatma som tar dette får evnen til å «move around the Universe». ⁵⁸ Brunton refererer også uttalelsene til Brama, «the Yogi of the Adyar river»:

“Poisons cannot harm the adept who has practised the Grand Exercise, no matter how violent they be. This exercise is a combination of certain posture, breathing, will-power and mind concentration exercises. According to our tradition, it confers upon the adept the power of absorbing any object he chooses, even poisons, without being inconvenienced.⁵⁹

Shiva som giftdrikker er sentral for de utøverne som hevder å kunne drikke gift uten å ta skade av det. Denne forestillingen synes å ha røtter i den rigvediske Rudra som keshinen drikker gift sammen med. Rudra ser ut til å utgjøre et viktig aspekt av den guddommen som senere utkrystalliserte seg som Shiva. Den rigvediske Rudra bærer preg av å være en vill og uberegnelig gud og befinner seg i ytterkantene av den vediske kulten. Rudra har imidlertid også en mildere side, og i egenskap av denne forbindes han med medisinske planter, slik den senere Shiva også gjør: «To Rudra Lord of sacrifice, of hymns and balmy medicines, We pray for joy and health and strength.», ⁶⁰ «May he, his hand filled full of sovran medicines, grant us protection, shelter, and a home secure.» ⁶¹ og «With the most saving medicines which thou givest, Rudra, may I attain a hundred winters.» ⁶² Henvisningene til Rudra i denne forbindelse synes å forbinde ham med urtemedisiner som bringer helse, styrke og lang levetid. Dette er viktige elementer i den senere Siddha-tradisjonens søken etter udødelighetens nektar og kan ha vært medvirkende til at Rudra-Shiva ble den sentrale guden innenfor denne tradisjonen. Rudras uberegnelige, destruktive og ville side har en motpol i den helsebringende, konstruktive siden. Og denne positive motpolen kom etterhvert til uttrykk i oppfatningen av Rudra som Shiva. Shiva er et formildende navn, som i Rigveda anses som en attributt ikke bare for Rudra, men for flere av de vediske guddommene. ⁶³ Det er også en tendens i Rigveda til å forbinde Rudra med både Agni og Soma. Begge disse forbindelsene er av betydning for de senere siddhaenes og yogienes praksis og filosofi. I noen av Rigvedas hymner nevnes Rudra som Soma-Rudra: “Provide, O Soma-Rudra, for our bodies all needful medicines to heal and cure us.” ⁶⁴ Her synes det som om Soma, det vediske rusmidlet som var sentralt i kulten, forbindes med helbredelse. Chakravarty hevder at Soma inngikk som en del av Rudras medisinaldepot: «We have reasons to believe that one of the drugs by means of which the Vedic Rudra cured the afflicted and even raised up the dead, was Soma, the elixir of immortality.» ⁶⁵ Også forbindelsen av Soma til Månen (Indu), og Rudra-Shivas assosiering til Månen er elementer som inngår i senere shivaittisk mytologi blant utøvere som benytter rusmidler. I Yajurveda finner man henvisning til Rudra-Shiva både som Pashupati og Nilgriva (blå-hals), sentrale konsepter for de senere pashupataene og shivaittiske ‘giftdrikkere’. ⁶⁶ De senere kultene som praktiserer bruk av rusmidler synes å fokusere på både det destruktive (Rudra) og det vennligsinnede (Shiva) aspektet av Rudra-Shiva. Det positive aspe ktet gir seg utslag i forbindelsen av Soma (og andre rusmidler/medisiner) til Shiva slik dette framstilles i mytologien om udødelighet forbundet med Nath-tradisjonen. Aghoriene, på den annen side, forbinder bruken av rusmidler til Rudra-siden av Shiva-figuren. Sammenkoblingen mellom giftdrikking (representert ved kesinen i Rigveda) og Rudra (Shiva) som blåhalset synes å være av post-vedisk art. ⁶⁷ Men det synes som om det tantrisk-yogiske konseptet om giftdrikkeren Shiva Nilakanth har sine forløpere i den vediske litteraturen. Det yogiske aspektet av Shiva synes imidlertid å være av ikke-arisk opprinnelse, og har muligens en av s ine forløpere i ‘ proto-Shivaen’ som ble funnet i Mohenjo Daro. Dette er imidlertid omstridt, men yoga kommer inn i Vedisk-brahmansk tradisjon i den episke perioden hvor fokuset på offeret erstattes med en internalisering av kontakten med guddommen, representert ved tapas, yoga og askese. ⁶⁸ Forestillingen om Shiva som giftdrikker er underliggende i shivaittenes omgang med rusmidler, medisiner og gifter. Shivas forbindelse med giftige planter og dyr henger sammen denne forestillingen. Bhagavata Purana forklarer hvordan planter og dyr ble giftige med at «What (negligible) little poison leaked down from his [Shivas] palms while drinking, was conserved by scorpions, serpents, poisonous herbs and plants, cobras and other biting animals like dogs, jackals etc.» ⁶⁹ Således er det den samme giften Halahal (Kalakut) som truet med å destruere verden som også virker i alle giftige planter og dyr.

4.2. Aushadhi de Yogiske kretsene

Patañjali skriver i Yogasutraenes fjerde bok at «Perfections [siddhi] proceed from birth or from drugs [aushadhi] or from spells or from self-castigation or from concentration.» ⁷⁰ Aushadhi er her oversatt med drugs, og det er omdiskutert hva som ligger i dette utsagnet. Aushadhi på sanskrit/hindi har flere betydninger, og når det (og som nevnt også vish) oversettes med det engelske drug, som heller ikke har en enhetlig betydning, kan det være duket for misforståelser. “The Concise Oxford Dictionary” forklarer substantivet drug som «medicinal substance, [...]; (esp.) narcotic, hallucinogen, or stimulant [...]» og verbet drug som «add drug, esp. narcotic or poison, to (food or drink); administer drugs, esp. narcotics [...]» samt «indulge in narcotics etc.». Drug benyttes også i en rekke sammensatte ord som druggist («dealer in drugs, pharmaceutical, chemist») og drugstore som omtrent tilsvarer vårt norske ‘apotek’. Ettersom oversettelser av indiske tekster til engelsk ofte bruker det upresise drug er det viktig å være klar over at dette kan bety svært ulike ting. Det samme er tilfelle med aushadhi som også har karakter av å være en noe upresis fellesbetegnelse. Det siterte verset fra Patañjalis Yogasutraer er et hensiktsmessig utgangspunkt for en diskusjon av bruken av plantemidler i yogiske kretser, og ulike forfattere har tolket dette verset på høyst ulike måter. Eliade skriver at

As for ritual intoxication by hemp, opium, and other narcotics, it is a practice abundantly attested in the shamanic world as well as among some yogins. We know that Patañjali himself puts simples (aushadhi), together with samadhi, among the means of obtaining the siddhis. “Simples” can mean either ecstasy-inducing narcotics or the “herbs” from which the elixir of longevity was extracted. ⁷¹

Eliade skriver også at «it is true that Vyasa and Vacaspatimishra, commenting on a sutra of Patañjali’s that mentions simples (aushadhi) as one of the means of gaining the “perfections,” interpret aushadhi as elixir of long life, obtained by rasayana.» ⁷² (eng. simple forklares i “The Concise Oxford Dictionary” som «herb used medicinally; medicine made from it.»). Siddhi brukes av Patañjali for å betegne en tilstand av fullkommenhet. Dette er også grunnlaget for Siddha-skolenes betegnelse ‘Siddha’. Innenfor yogisk tradisjon opereres det imidlertid også med betegnelsen siddhi på en rekke ulike ‘mystiske’ evner.

Oppnåelse av siddhi er sentralt innenfor noen yogiske skoler selv om det er en utbredt tendens til å nedvurdere yogisk sadhana hvor siddhiene er målet. Eksistensen av disse siddhiene trekkes sjeldent i tvil av yogier, men de betraktes gjerne som hindringer i søken etter erkjennelse av atmans samhørighet med Paramatma/Brahman. Den klassiske yogaen er ikke teistisk, men i foreningen med Samkhya tilføres Ishvara som en del av Yoga-systemet. Senere brahmanisering av yoga-filosofien, innenfor rammene av Shankaracaryas advait-vedantiske filosofi, innarbeider yoga-systemet mer i tråd med det rådende ortodokse brahmanske trossystemet. Slik sett er det mulig å spore to ulike yoga-tradisjoner; en teistisk hvor søken etter frigjøring gjennom selvets forening med Gud er målet, og en ‘ikke-teistisk’ hvor man i større grad finner aksept for å søke siddhier, de mystiske evnene, som et mål i seg selv.

Patañjalis omtalte tekst (IV.1) lyder «janmaushadhimantratapasamadhijasiddhaya» ⁷³ Siddhiene kan oppnås gjennom janma (fødsel), aushadhi, mantra, tapas og samadhi. Om siddhiene sier Patañjali (III.37): «In concentration these [supernal activities] are obstacles; in the emergent state they are perfections (siddhi).» ⁷⁴ Eliade sier i en kommentar til Yogasutra III.37 at «these powers are “perfections” (this is the literal meaning of the term siddhi) in the waking state (vyutthana), but represent obstacles in the state of samadhi - which is only natural, if we consider that, for Indian thought, all possession implies bondage to the thing possessed.» ⁷⁵ Sammenhengen mellom bruk av visse planter og oppnåelse av siddhi illustreres ifølge Staal «by the fact that in Bengal, even at present, Cannabis sativa is called siddhi.» ⁷⁶ Saraswati sier om

The [...] method of awakening [...] through the use of specific herbs. In Sanskrit this is called aushadhi, and it should not be interpreted as meaning drugs like marijuana, LSD, etc. Aushadhi is the most powerful and rapid method of awakening but it is not for all and very few people know about it. There are herbs that can transform the nature of the body and its elements and bring about either partial or full awakening, but they should never be used without a guru or qualified guide. This is because certain herbs selectively awaken ida or pingala and others can suppress both these nadis and quickly lead one to the mental asylum: For this reason, aushadhi is a very risky and ureliable method. ⁷⁷

Selv om Saraswati avviser at aushadhi har noen sammenheng med cannabis er det på det rene at ordet siddhi ofte brukes for å betegne cannabis. Dash hevder i sin redegjørelse om “Cannabis in Ancient Med ical Texts” at rundt 43 synonymer har blitt tillagt cannabis-planten. «In ayurvedic texts this drug is commonly mentioned by the names of bhanga and vijaya, whereas in the tantric texts, the most common name for Cannabis is samvid.» ⁷⁸ Blant de 43 synonymene for cannabis som Dash ramser opp finner vi bl.a. Siddha, Siddhamuli, Siddhi og Siddhida. ⁷⁹ Om disse skriver Dash at «Etymological justifications of some synonyms furnished in the Anandakanda are as follows: [...] 10. Siddhamuli: on whose roots is siddha. 11. Siddha: which has attained siddhi (spiritual perfections). 12. Siddhida: which endows siddhi upon others.» ⁸⁰ Det synes ut fra dette som om det er en tendens til å assosiere cannabis til oppnåelsen av siddhi.

4.3. Siddha-tradisjonen

Søkenen etter fullkommenhet (siddhi) har en lang historie i indisk religiøs tradisjon. En rekke ulike grupper i det første årtusenet e.v.t. fokuserte på oppnåelse av siddhi. De som oppnådde denne tilstanden av fullkommenhet ble betegnet ‘Siddha’. Fokuseringen på siddhier finner man idag innenfor en rekke yogisk-influerte tradisjoner som nath-yogiene (nath-siddha) og grupper av naga-asketer innenfor Dasnami-ordenen. White definerer siddha med at det

means, “realized, perfected one,” a term generally applied to a practioner (sadhaka, sadhu) who has through his practice (sadhana) realized his dual goal for superhuman powers (siddhis, “realizations,” “perfections”) and bodily immortality (jivanmukti). As a proper noun, Siddha becomes a broad sectarian apellation, applying to devotees of Shiva in the Deccan (Maheshvara Siddhas), alchemists in Tamil Nadu (Sittars), a group of early Buddhist tantrikas from Bengal (Mahasiddhas, Siddhacaryas), the alchemists of medieval India (Rasa Siddhas) and, most especially, a mainly north Indian group known as the Nath Siddhas. ⁸¹

Blant de tidlige gruppene av Siddhaer finner man shivaittiske sekter som pashupataene og kapalikaene, men det var først omkring det 12. eller 13. århundret e.v.t. at Siddha-tradisjonen blomstret for fullt. ⁸² I denne perioden utviklet det seg omfattende siddha-skoler, hvorav særlig Nath-siddhaene, Rasa-siddhaene og den vest-indiske varianten av Pashcimamnaya fikk stor utbredelse og innflytelse på store deler av indisk religiøs tradisjon. Pashcimamnaya var en Shakta-sekt som tilba gudinnen Kubjika og inkorporerte tantriske, yogiske og alkymiske elementer i sin doktrine og praksis. ⁸³ I denne perioden utviklet det seg en, eller muligens to yogiske skoler som hadde i seg elementer av både alkymi og hatha-yoga:

The Siddhas, the Yogis, of medieval India were both alchemists (Rasa Siddhas) and pioneers of hatha yoga (Nath Siddhas). Yoga and alchemy were complementary, interpenetrating disciplines for the medieval Siddhas. The Rasa Siddhas and Nath Siddhas, if they were not the one and the same people, were at least closely linked in their practice. ⁸⁴

Innenfor deler av denne siddha-tradisjonen inngikk bruken av cannabis som et element i sadhanaen, og foruten at cannabis ofte omtales som siddhi er det også en tendens til å forbinde planten med Gorakhnath, en av de sentrale figurene innenfor Nath-tradisjonen.

Blant de tamilske siddhaene (sittar) nevnes cannabis som et afrodisikum i flere av skriftene. Det beskrives hvordan en mann som tar piller som pitambara gulikai og kamarasa gulikai får økt virilitet og blir uimotståelig for kvinner: «he who takes these pills will find even a hundred women per day insufficient and women will be mad after him.» ⁸⁵ I de fleste av de afrodisiske blandingene utgjorde opium og cannabis (gamja) de to uunnværlige ingrediensene, og cannabis omtales i disse sammenhengene som Gorakkar muli (the herb of Gorakhnath) og Siddhar muli (the herb of the Siddhas). ⁸⁶ Den tamilske siddha-kulten utkrystalliserte seg omkring det 15.-16. århundret e.v.t., men hadde en tidligere forløper allerede omkring det 10.-11. århundret i Sanmargasiddha-skolen. Venkatraman sporer fire kilder for den tamilske siddha-kulten; 1) det proto-historiske lokale trosgrunnlaget, 2) kapalikaene, 3) tantrisk buddhisme og 4) nath-siddhaene. ⁸⁷ At cannabis assosieres med Gorakhnath tyder på at bruk planten antagelig entret den tamilske siddhakulten gjennom påvirkning fra nath-siddhaene. Og det er nettopp nathene som ser ut til å være et viktig ledd mellom de gamle alkoholbrukende tantriske sektene og rusbruk innenfor nåtidens ‘brahmaniserte’ shivaittiske ordener, noe jeg vil komme tilbake til senere i oppgaven.

4.4. Internalisering og symbolisering

Et element ved bruk av rusmidler i indisk religiøs tradisjon er rusmiddelinntak som metafor for interne prosesser. Bruk av cannabis og andre rusmidler er særlig utbredt innenfor esoteriske tradisjoner, hvor tekster og muntlige utsagn ofte har en symbolsk dimensjon over seg, i tillegg til en eventuell bokstavelig mening. Dette finner man for eksempel i forbindelse med det tantriske pancamakara-ritualet hvor inntak av alkohol utgjør et av de fem sentrale ‘sakramentene’. Dette ritualet utføres ulikt av dakshinacaraer, vamacaraer og kaulaer. Mens kaulaene tolker de fem ingrediensene i ritualet bokstavelig og således inntar kjøtt, fisk, gryn og vin og utfører samleie (maithuna), substituerer vamacaraene de fem M-ene med ‘ufarlige’ ingredienser og gjennomføre ritualet med disse. Dakshinacaraene internaliserer offeret og tolker det hele symbolistisk på et indre plan, og utfører ikke noe eksternt offer. I hvilken grad de symbolske internaliserte ofringene og metaforiske henvisninger til rusmidler har sitt opphav i en faktisk tradisjon av rusmiddelbruk er vanskelig å avgjøre. Når det gjelder soma er de fleste forskere enige om at den vediske kulten hadde et sentralt element av rusmiddelbruk. Somadrikking har senere også fått meget omfattende symboliske tolkninger, slik som hos nathene. Nath-yogienes fundamentale sadhana er hatha-yoga, og drikkingen av soma er en del av denne sadhanaen. Drikkingen foregår på et indre plan hvor Soma siver ut av Månen (Sahasrara cakra) og fanges opp av sadhaken gjennom khecarimudra. Dasgupta hevder at forbindelsen «between the Soma-plant and the moon was held very mysterious. The plant itself was often called ‘the moon-plant’ and it was believed that the plant received its exhilarating and envigorating juice directly from the moon.» ⁸⁸ Dasgupta mener at det er en utbredt oppfatning at det er en forbindelse mellom månen og alle medisinske urter, og at «it is held that the juice of the herbs, that possesses capacity of curing diseases and conferring longevity, comes from the moon.» ⁸⁹ Et av tilnavnene til månen er da også Oshadhi-pati eller Oshadhisha, som betyr “the lord of herbs”. ⁹⁰ Oshadhi er synonymt med aushadhi, og forbindelsen til månen er interessant, ikke minst ut fra Shivas tradisjonell e tilknytning til månen. Shiva er aushadhi-pati, og det er i den forbindelse han assosieres med en rekke planter, både av helbredende, giftig og rusgivende art. Det er i denne sammenhengen Shivas forbindelse til den rusgivende cannabisplanten hører hjemme.

* * *

Mytologien omkring giftsvelging og udødelighetens nektar er sentral for de senere tradisjoner hvor cannabis inngår som et element i den religiøse praksis. Dette er i stor grad yogiske kulter med elementer av tantrisme og alkymi hvor fokusen ligger på oppnåelse av fulkommenhet (siddhi) og ‘udødelighet’ (jivanmukt). Jeg har i dette kapitlet ønsket å vise noe av bakgrunnen for en senere mytologisering av cannabisbruk blant grupper av sadhuer. Mytologien omkring giftdrikking og udødelighet er fortsatt sentral blant en rekke av disse sadhuene.