Bruk av cannabis i shivaittisk tradisjon

7. HVORFOR BENYTTES CANNABIS?

I dette kapitlet vil jeg se nærmere på grunner til at sadhuer benytter cannabis. Jeg vil både se på de begrunnelser utøverne selv gir for å benytte cannabis og i hvilken grad årsakene til at man velger å bli sadhu har noen sammenheng med om man bruker rusmidler etter at man er initiert. Jeg antar at både sosial bakgrunn, ens grunner for å bli sadhu og hvilken tradisjon man lar seg initiere inn i er av betydning for hvorvidt man bruker rusmidler.

7.1. Begrunnelser for å bruke cannabis

De religiøse utøverne oppgir en rekke ulike begrunnelser for å bruke cannabis. Dette spenner fra å være assosiert med Shivas giftdrikking, hvor utøveren imiterer sin guddom gjennom sitt inntak av rusmidler, til å hevdes å gi nærhet til guddommen; enten det brukes i forbindelse med dhyan, puja, bhakti eller bhajan. Shiv Narayan Giri sier at bhang kan gjøre det lettere å oppnå samadhi. ²²¹ Han sier at det er to ulike måter å bruke cannabis på; enten for å komme nærmere Gud eller for å glemme. Bruk av cannabis for å glemme har, ifølge Shiv Narayan Giri, ikke noe med det religiøs søken å gjøre. Dersom man bruker cannabis for å komme nærmere Gud kan det imidlertid være til hjelp, men bruken kan veldig lett helle over til å bli en vane. Blir man avhengig mister bruken den positive innflytelsen det eventuelt kunne hatt. Da vil man istedet for å komme nærmere Gud knytte seg nærmere til den materielle verden (samsar). I sadhuens søken etter forening med Gud inngår nettopp frigjøring fra samsar som et sentralt element; både i betydningen den materielle verden og syklene av reinkarnasjon. En avhengighet av rusmidler knytter utøveren veldig sterkt til samsar både gjennom selve avhengigheten og gjennom alle de praktiske ting som følger med; fra å tilberede et nytt cilam, rope på noen til å bli med å røyke, til det å skaffe caras, eller penger til caras. Det å skulle skaffe til veie caras gør at man opprettholder en sterk forbindelse til samsar, og dette er det negative aspektet ved bruk av nasha. Det skal veldig mye til for å bruke nasha uten at det blir en vane. ²²²

Shiv Narayan Giri sier at Shiva tar bhang når de andre gudene (devtalog) og folk på jorda forstyrrer ham for mye. Det er veldig mange som roper på Shiva, med kjærlighet, med tapasya eller med mantra, eller andre guder som kommer og spør ham om alt mulig rart. Og når dette blir for stressende går han inn i samadhi; da spiser han bhang og går inn i samadhi. ²²³ Shiv Narayan Giri sier at ut fra egen erfaring, under Shivratri, hvor det har vært blandet bhang i ofringer og han uforvarende har fått i seg litt avdette, da begynner hodet hans å ‘gå’ automatisk: Om Nama h Shiva, Om Namah Shiva ... osv. Han sier at han blir veldig konsentrert og at han da ser Bhagvan (Gud) overalt. Hans egen erfaring er at Bhagvan kommer når man drikker bhang. Selv om Shiv Narayan Giri har erfart effekten av bhang benytter han normalt ikke rusmidler. Han hverken røyker eller drikker, og inntar hverken kaffe eller te. At han, tross sitt eget avhold, er såpass velvillig innstilt overfor cannabisens virkning har muligens to årsaker. For det første kan det henge sammen med at han har erfart virkningen av bhang og kan sammenligne den bevissthetstilstanden cannabis kan medføre med de bevissthetstilstander han opplever under utøvelse av sin sadhana. Dessuten kan det ha betydning at han er tilknyttet Juna akhara og derfor har vært omgitt av nagaer hvor cannabis har vært en naturlig del av deres religiøse liv.

Ifølge Maha Anand Brahmacarya benyttes cannabis av religiøse utøvere fordi det gir god meditasjon (dhyan). ²²⁴ Dette hevdes som nevnt også i Kaulavalinirnaya, og Banerji sier at «It is interesting to note that it [Kaulavalinirnaya] states (verse iii) that if a person, after enjoying Vijaya (bhang), engages in meditation, he has an direct vision of the goddess as described in Dhyana.» ²²⁵ Det synes ut fra dette at man innenfor kaula-tradisjonen opererer med en oppfatning om at bruken av bhang kan være til hjelp under praktisering av dhyan. I tråd med dette hevdet også den daværende (i 1964) mahanten i Vishvanath Mandir at bruken av bhang «aids concentration and helps to reduce the sexual urge, both important effects for an ascetic.» ²²⁶ Den andre årsaken, at det hjelper til med å stilne seksualdriften, står i kontrast til at cannabis i forbindelse med tantriske ritualer hevdes å fungere som afrodisikum.

Mange av de religiøse utøverne hevder at de benytter cannabis fordi det har gunstige virkninger for deres sadhana. Dette gjelder hovedsaklig for sadhuer, men også lekfolk henviser til at bruken av cannabis hjelper dem i deres søken etter Gud gjennom at det intensiverer den religiøse tilbedelsen:

At bhajans, the ganja (marihuana) is passed around in a chilam (clay pipe) among the singers and musicians sitting on the floor. To partake of the chilam is not in any sense obligatory, but is clearly a way of symbolically stating the fact of devotional fellowship. As with sadhus it promoes good bhakti. ²²⁷

Shiv Narayan Giri hevder at for de som røyker for å jape kan bruken av cannabis være til hjelp. Japing er en form for konsentrasjon eller fokusering på guddommen som utføres ved hjelp av et bønnekjede (mala); ofte laget av 108 rudraks-frø. Japing utføres sittende i padmasana (lotusstilling) mens man holder malaen i høyre hånd og beveger fingrene fra rudraks til rudraks inntil man har beveget malaen en runde. Deretter snur man kjeden og gjentar den samme prosessen. Sadhaken sitter med lukkede øyne og gjentar et mantra for hver rudraks fingrene passerer. Malaen berøres kun med tommel- og langfinger, og det poengteres at pekefingeren ikke skal være i bruk. Dette er fordi pekefingeren representerer egoet (ahamkar), og ved å unngå å bruke denne fingeren oppnår man en form for avautomatisering av bevegelsene. Grunnen til at cannabis kan være til hjelp under japing er at det kan medvirke til å stilne sinnet slik at tankene ikke løper hele tiden. ²²⁸

Bruken av cannabis i religiøs sammenheng henger i stor grad sammen med den spesifikke bevissthetstilstanden inntak av planten medfører. Det transcendentale potensialet ved planten, opplevelsen av ‘høyhet’, anses av White å være grunnen for bruken av cannabis blant nathene. I hans beskrivelse av fjelltoppene som utgjør Girnar i Gujarat hevder han at bruken av cannabis henger sammen med en generell tendens blant nath-siddhaer til å søke både fysiske og spirituelle høyder:

one might quite aptly summarize the legacy of the Nath Siddhas by calling theirs a conquest of high places. From identifications with the Siddhas and Vidyadharas [magikere] identified with such heights, to Pashupata spells to gain power over the same Vidyadharas, to the yogic cultivation of the power of flight (khecara), to the claim they have laid to the high places of the Indian subcontinent, to the widespread practice of using cannabis as a means to “getting high,” the Nath Siddhas have always been upward bound. ²²⁹

Denne egenskapen ved cannabis; at brukeren blir ‘høy’, er en viktig årsak til at religiøse utøvere benytter cannabis. Den endrede bevissthetstilstanden ligger til grunn for at den religiøse utøveren opplever en nærhet til guddommen, og dette er antagelig en viktig grunn for at cannabis brukes i forbindelse med dhyan, bhakti, bhajan, puja og i andre religiøse sammenhenger. Cannabisbruk har imidlertid også en verdslig side, og langt fra alle sadhuer bruker cannabis for å fremme en opplevelse av guddommen. Virkningen av planten kan også oppleves som bedøvende og bidra til at brukeren glemmer sine sorger og bekymringer så lenge beruselsen varer. Hvorvidt sadhuer bruker cannabis ut fra ønske om å søke Gud eller som bedøvelse henger sammen med ens grunner for å bli sadhu.

7.2. Grunner for å bli sadhu

Ifølge Shiv Narayan Giri er det fire hovedgrunner for å velge å bli sadhu. ²³⁰ Den første grunnen er søken etter Bhagvan og ønsket om å frigjøre seg fra materien (prthvi). Den andre grunnen er at man ønsker å rømme fra en vanskelig situasjon; enten det gjelder problematiske oppvekstvilkår, eller personer som har gjort noe kriminelt og som rømmer fra politiet og søker tilflukt i sadhu-tilværelsen. Den tredje grunnen til å bli sadhu er problematiske vilkår på ‘hjemme-fronten’, og Shiv Narayan sier at det er en del menn som løser sine ekteskapelige problemer ved å forlate hjemmet og bli sadhu. Den fjerde grunnen er det han karakteriserer som ‘mage-grunnen’; utsikten til et liv med en relativt trygg tilgang på mat. I valget mellom å være fattig løsarbeider og fattig sadhu vil det siste alternativet kunne fortone seg som mer forlokkende enn det første.

Tripathi deler faktorene som påvirker en til å bli sadhu inn i to kategorier; “pull factor” og “push factor” som henholdsvis trekker og skyver en person i retning av å la seg initiere. ²³¹ Faktorer som trekker i retning av initiering er både av verdslig og religiøs art. Disse faktorene omfatter alt fra behovet for å skaffe det man trenger for livsopphold eller ønsket om å øke sin sosiale status til ønsket om å drive sosial velferd eller ønsket om å leve et spirituelt liv og søke Gud. Tripathis undersøkelser viser at de fleste av de 500 spurte begrunnet sin inntreden i en munkeorden med behovet for å sikre sitt livsopphold. Av alle de spurte var det kun 65 personer, eller 13% som oppga at de hadde blitt sadhuer ut fra ønsket om å leve et spirituelt liv. ²³² Av ulike faktorer som skyver en person i retning av initiering, er den mest dominante faktoren den sosio-familiære og omfatter over 40% av de spurte:

Constant quarrel and rebuke from elders and rivals drive many to quit their homes and take to asceticism. The situation may remain tolerable when elders rebuke one for some commisions or omissions, but when younger members particularly wives and daughters-in-law taunt their husbands and fathers-in-law, the situation hots up. In extreme cases the members in question even commit suicide or if somehow the catastrophe is averted, they turn to Sadhuism, cutting themselves clear from the unwholesome environment of the family. Such cases are common in large and small joint families. ²³³

Det er overraskende at langt flere oppgir å ha blitt sadhu utfra personlige problemer i forhold til familien enn ut fra religiøs begrunnelse. I de tilfellene hvor man ikke blir sadhu av religiøse grunner er antagelig også drivkraften for å løsrive seg fra materien underordnet. Disse personene vil antagelig i større grad enn religiøst orienterte sadhuer tendere mot å fortsette vaner de praktiserte mens de levde et vanlig familieliv. I den grad disse bruker rusmidler før de blir initiert er det sannsynlig at de fortsetter med dette også etter initiering.

Shiv Narayan Giris uttalelser om motiver for å bli sadhu overensstemmer i stor grad med Tripathis observasjoner. Ifølge Shiv Narayan Giri bruker ikke de sadhuene som ble sadhu av primært religiøse grunner rusmidler. Han mener likevel at de som røyker ganja og tar bhang godt kan være religiøst søkende. Selv om mange søker seg inn i sadhu-folden ut fra mer verdslige begrunnelser, hevder Shiv Narayan Giri at mange likevel orienterer seg i retning av Bhagvan gjennom det livet de lever. Det er imidlertid sannsynlig at en rekke av sadhuene i større grad benytter cannabis til rekreasjonsformål og adspredelse enn til søken etter Bhagvan. Og man kan forvente, uten at jeg har materiale for å belegge det, at graden av religiøst sinnelag hos sadhuen vil ha betydning for i hvilken grad han bruker cannabis for å søke Bhagvan. De som blir sadhuer av mer verdslige grunner vil naturlig nok ikke ha det samme incitament for å bruke cannabis for å nærme seg guddommen som de som er mer religiøst orienterte. Det er imidlertid vanskelig å bringe klarhet i dette spørsmålet ettersom sadhuer høyst sannsynlig vil være lite innstilte på å innrømme det hvis de bruker cannabis av ikke-religiøse grunner. Ettersom en sadhu er forventet å søke Gud vil nok sadhuen i stor grad framstille seg som sadan, og dermed kunne ha en tendens til å pynte på sannheten ved å framstille sitt rusmiddelbruk som mer religiøst enn det nødvendigvis er.

7.3. Rusmiddelbruk i de ulike tradisjonene

Ifølge Tripathi bruker sadhuer rusmidler «to avoid the monotony of their lives or for hallucinations. At leisure, when there is none to talk to, they seek the company of tobacco, ganja, bhang or in very rare cases liquor too.» ²³⁴ Det er tydelig fra Tripathis forklaring på sadhuers rusmiddelbruk at han ikke tillegger det noen religiøs verdi. Han erkjenner likevel at dette er et utbredt fenomen blant sadhuer, og basert på intervjuer med 500 sadhuer presenterer Tripathi en oversikt over bruk av rusmidler blant sadhuer: ²³⁵

Use of intoxicants Vaishnava Shaiva Miscellaneous Total
No. % No. %No. %No. %
No addiction 107 21.4 55 11.0 5 1.0 167 33.4
Mainly smoking tobacco 97 19.4 47 9.4 4 0.8 148 29.6
Mainly taking bhang 15 3.0 51 10.2 - - 66 13.2
Mainly chewing tobacco 17 3.6 11 2.2 1 0.2 29 5.8
Mainly using liquor - - 3 0.6 - - 3 0.6
Miscellaneous 64 12.8 23 4.6 - - 87 17.4
Total 300 60.0 190 38.0 10 2.0 500 100.0

Ifølge Tripathis undersøkelse var det 33,4% som ikke brukte noe rusmiddel vanemessig. De fleste av disse var opptatt med sosialt arbeide, skriver Tripathi, og «Another fact that came to light in the present study is that the use of intoxicants is more common among the Sadhus coming from non-Brahmin families.» ²³⁶ At bruken av rusmidler i større grad forekommer blant de som ikke er brahmaner er i tråd med at denne praksisen antagelig har hatt sin basis i tantrisk-influerte sekter, mens asketer fra brahmaner-kasten generelt tenderer mot å være avholdende fra rusmiddelbruk. Selv om ikke Tripathi nevner ganja eller caras i tabellen sier han at ganja av og til brukes av sadhuer som er “addicted to smoking”: «Such sadhus generally use tobacco and on special occasions use ganja (a kind of intoxicating leaf) for smoking purposes.» ²³⁷ Ut fra måten han omtaler både tobakk og ganja på virker det som om han ikke har noen personlig kjennskap til disse, og dette er ikke så underlig ettersom det ser ut til at Tripathi er brahman (Han ble initiert inn i svami-seksjonen av Dasnami sampraday). Om sadhuer som tar bhang sier Tripathi:

The above table shows that 66 or 13.2 per cent Sadhus take bhang or Vijaya. It may be of interest to note that bhang is more common among Shaivas than among Vaishnavas. [...] Sadhus spend hours in preparing the bhang. Shaivas copy their tutelary deity Shiva in taking this intoxicant. The myth goes that Shiva is very fond of bhang. ²³⁸

Tripathis undersøkelse ser altså ut til å understøtte inntrykket av at bruk av cannabis og andre rusmidler er mer utbredt blant shivaitter enn vishnuitter.

Det er sannsynligvis lettere for en sadhu å fortsette å bruke cannabis dersom han tilhører en orden hvor dette er utbredt enn om han tilhører en orden som ikke aksepterer bruk av rusmidler. Slik sett er det lettere å benytte rusmidler for en shivaitt enn for en vishnuitt. Ettersom sadhuene opererer innenfor gurulinjer er det sannsynligvis også av betydning hva ens guru praktiserer og mener om saken. Shiv Narayan Giri sier at hans guru ikke røykte cannabis. Han hadde riktignok gjort det i sine unge dager da han reiste rundt som omreisede sadhu, men etter at han hadde gjort tapasya røykte han ikke lenger. Shiv Narayan sier at hans guru, Bal Anand Giri, hadde gjort tapasya mens han bodde i en grotte (gupha) ovenfor Tapakeshvar i nærheten av Nasik. Tapakeshvar er en av Jyotirlingene, og Nasik er et område hvor denne Giri-familie har historisk tilknytning og eier land. Nasik er også et av de fire stedene hvor Kumbh Mela avholdes, og som sådan et viktig sted for alle nagaene. Shiv Narayan Giri sier at det ikke er noen regel på hvorvidt bruk av cannabis følger gurulinjen. Han sier at det er mange guruer som røyker, men som likevel råder sine disipler (cela) til å la være. Noen guruer gir selv caras til sine celaer, men dette har ofte en sammenheng med celaens alder. Hvis en guru har veldig unge celaer vil han ofte tenke framover og oppfordre dem til ikke å røyke. ²³⁹ Det er likevel nærliggende å anta at hvis guruen bruker cannabis vil denne praksisen lett bli ‘arvet’ av celaen.

Personer som røyker cannabis og som ønsker å bli sadhu vil antagelig orientere seg mot en orden hvor det er aksept for dette. Samtidig kan man regne med at de som allerede befinner seg innenfor denne gruppen ikke har noe ønske om å initiere personer som i altfor stor grad setter spørsmålstegn ved deres praksis. Slik sett kan man tenke seg at de gruppene som har en tradisjon for røyking av cannabis vil opprettholde denne fra generasjon til generasjon. På spørsmål om hvor mange av nagaene tilknyttet Juna akhara som røyker cannabis svarer Shiv Narayan Giri at omkring halvparten gjør det. ²⁴⁰ Girdari Giri, tilknyttet Anand akhara, anslår at rundt åtti prosent av nagaene bruker cannabis. ²⁴¹ Åtti prosent er sannsynligvis et altfor høyt anslag, og muligens gjelder det samme for anslaget på femti prosent. Men at cannabis er utbredt er de fleste observatører enige om: «excepting the ascetics of Nirvani and Niranjani Akharas, most Naga ascetics smoke ganja and do take intoxicating drinks.» ²⁴² Nirvani og Nirañjani forbyr sine nagaer å bruke rusmidler. Tross dette, hevder McConeghey, «a few Niranjani sadhus do smoke Ganja. In fact research indicates that at least a small percentage of all Nagas, even Agni Akharas brahmacaris take drugs.» ²⁴³ Jeg ble opplyst av flere informanter at Nirañjani, Nirvani og Agni hadde et slikt forbud mot bruk av rusmidler. Likevel var det ikke uvanlig, ble jeg fortalt, at sadhuer fra disse akharaene dro på besøk til Juna og Avahan akhara og røykte cannabis der. Dette observerte jeg også i et tilfelle, da Maha Anand Brahmacarya fra Agni akhara var på besøk i Avahan akhara. I likhet med de fleste nagaene fra Avahan og Juna som var tilstede røykte også Maha Anand Brahmacarya cilam. Han opplyste at det riktig nok var et forbud nedlagt vedrørende bruk av rusmidler for de som var tilknyttet Agni, men sa at han “ikke egentlig” røykte cannabis. ²⁴⁴ Med dette mente han at han ikke røyker regelmessig. Men på besøk hos andre sadhuer, hvis disse røykte cannabis, var det likevel akseptabelt å delta i røykingen.

Bruken av cannabis og andre rusmidler blant nagaene har muligens, som jeg var inne på tidligere, en sammenheng med deres tradisjon som krigere. Dette er i så fall en del av nagaenes praksis som jeg har vanskelig for å se som en del av sadhuers religiøse bruk av rusmidler. Det er likevel et viktig element som kan bidra til å forklare sadhuers rusmiddelbruk og som bidrar til å vise den mangesidige funksjonen rusmidler synes å ha innenfor indisk religiøs tradisjon.

* * *

I dette kapitlet har jeg beskrevet ulike grunner for at sadhuer bruker cannabis. Det synes klart at grunnene er mange og høyst varierte. Grunnene for å bruke cannabis vil blant annet avhenge av det religiøse sinnelaget hos den enkelte sadhu. I den sammenheng vil årsakene som bidro til at sadhuen lot seg initiere inn i en munkeorden være av betydning. Mange ser ut til å bli sadhu av verdslige grunner, og for disse personene kan man anta, i den grad de bruker cannabis, at deres bruk av dette også vil være av verdslig art. De sadhuene som er religiøst orientert derimot, hevder at bruken av cannabis hjelper dem i deres søken etter forening med guddommen. Det ser ut til at cannabis benyttes i forbindelse med en rekke ulike typer sadhana; sannsynligvis fordi den bevissthetsendrende virkningen av planten fungerer på en måte som oppleves som gunstig av den religiøse søkeren. Det synes klart at cannabis brukes både til religiøs søken og for verdslig adspredelse. Cannabis fungerer også som bedøvelse for personer som har en vanskelig livssituasjon og brukes da for å glemme sorger og bekymringer. Det er altså både religiøst motiverte og verdslige grunner for sadhuenes cannabisbruk, og det synes å variere innenfor de enkelte ordenene hvorvidt man bruker cannabis av religiøse eller verdslige grunner, alt etter ens grunner for overhodet å velge et liv som sadhu. For brahmanenes del så lar de seg initiere på sine eldre dager og følger systemet med varnashram dharm. Dersom de har levd et liv i henhold til brahmanske idealer er det lite sannsynlig at de ‘slår seg løs’ med bruk av rusmidler etter at de initieres inn i en munkeorden. For de som kommer fra de øvrige kastene, og som blant annet utgjør naga-seksjonene innenfor Dasnami-ordenen, så initieres disse ofte i ung alder. De kommer fra en rekke ulike samfunnsgrupper og har ulike motivasjoner for å bli naga. Den gamle kriger-tradisjonen hos nagaene, ønske om å oppnå siddhier for egen vinning, bruk av rusmidler og en rekke andre ikke-religiøse grunner kan være bidragende til at man søker seg inn i naga-seksjonene. I tillegg til at mange selvfølgelig er genuint religiøst søkende shivaitter og derfor søker seg til en shivaittisk orden. Og ettersom Dasnami-ordenen er den største shivaittiske ordenen i Nord-India er det naturlig at mange av disse religiøst søkende som lar seg initiere inn i den.